Tilbake

Nyhetsbrev april 2024

Etter samarbeid i en årrekke om Eltorques aktuator lanserte Brødrene Dahl i 2019 sin egen aktuator. Etterligningen var bevisst, systematisk og særlig nærgående, og lagmannsretten forbød Brødrene Dahl å produsere, markedsføre og selge sin aktuator.

En aktuator består av en motor, et girsystem som øker motorens moment og et elektronisk styringssystem. Aktuatorer benyttes til å åpne og lukke ventiler av ulike slag, f.eks. ombord i skip. Brødrene Dahl hadde samarbeidet med Eltorque om utvikling, markedsføring og salg av Eltorques aktuatorer i hvert fall fra 2003. I juni 2019 introduserte Brødrene Dahl sin egen aktuator HTA-0250 på Nor-Shipping-messen. I september 2019 påpekte Eltorque at Brødrene Dahls aktuator var i strid med forhandleravtalen, markedsføringslovens etterligningsvern og den kontraktsrettslige lojalitetsplikt. Eltorque krevde opphør av all kopiering, utvikling, produksjon og kommersiell utnyttelse.14. oktober 2019 opplyste Brødrene Dahl at de anså forhandleravtalen med Eltorque som opphørt.

Det var ikke tvil om at Brødrene Dahl i 2016 tok initiativ til å utvikle en aktuator som var substituerbar med Eltorques eksisterende aktuator QT250. Brødrene Dahl hadde bl.a. sendt Eltorques eksisterende aktuator og elektroniske styringsprotokoll m.v. til en utvikler på Taiwan som «inspirasjon» for å få utviklingsarbeidet på «rett spor». Lagmannsretten fant at aktuatoren var en etterligning av Eltorques aktuator. Spørsmålet for lagmannsretten var om det var en ulovlig etterligning.

Eltorque hadde ikke patentbeskyttelse eller designbeskyttelse på noen del av QT250. Brødrene Dahls aktuator HTA-0250 gjorde derfor ikke inngrep i noen eneretter som Eltorque hadde. Lagmannsretten påpekte at det i utgangspunktet er tillatt å etterligne og kopiere andres produkter og løsninger. Å la seg inspirere av og etterligne andre produkter fremmer innovasjon og videreutvikling. Såkalt «omvendt utvikling» («reverse engineering»), altså å studere og hente idéer og inspirasjon fra andres produkter ved utvikling av egne produkter, er tillatt så lenge man ikke overtrer eventuelle eneretter i for eksempel patentlovgivningen, designloven eller varemerkeloven, opptrer i strid med forbudsbestemmelser i markedsføringsloven eller forretningshemmelighetsloven eller bryter avtalebestemte begrensinger.

Markedsføringslovens § 30 inneholder en bestemmelse som forbyr etterligning av et produkt hvis dette utgjør en "urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling". Saken ble imidlertid avgjort på grunnlag av bestemmelsen i den såkalte generalklausulen i markedsføringslovens § 25, som forbyr "handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom." Bestemmelsen i § 25 gir et supplerende vern ut over beskyttelsen etter § 30. De sentrale momentene ved vurderingen av om § 25 gir et supplerende vern, er om etterligningen har skjedd i kjølvannet av en tidligere forbindelse mellom partene, f.eks. et kundeforhold, om etterligningen er bevisst og/eller systematisk, og om etterligningen er særlig påfallende eller nærgående eller det ikke er gjort tilstrekkelig for å overholde variasjonsplikten.

Lagmannsretten var ikke enig med Brødrene Dahl i at det forelå en lovlig omvendt utvikling og påpekte at utviklingen av HTA-0250 "for en stor del har vært mer eller mindre direkte basert på QT250 og sentral dokumentasjon relatert til QT250." Mye den den informasjon som Brødrene Dahl har oversendt til utvikleren, var dessuten omfattet av konfidensialitetsbestemmelsen i avtalen mellom Eltorque og Brødrene Dahl. Når det gjaldt variasjonsplikten, fant lagmannsretten at selv om utformingen av og løsningene for QT250 og HTA-0250 i noen grad er funksjonelt bestemt, var likhetene påfallende mange, og at det ikke var gjort tilstrekkelig for å utnytte de variasjonsmuligheter som forelå.

Lagmannsretten forkastet derfor anken over tingrettens dom. Brødrene Dahls anke til Høyesterett ble ikke sluppet inn til behandling, og dommen er dermed rettskraftig.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

Finansdepartementet foreslår å avvikle ordningen med skattetrekkskonto. Skatt skal heretter betales samtidig med lønnsutbetaling. Unnlatt eller for sen betaling av skattetrekk vil fortsatt være straffbart.

Etter dagens ordning har arbeidsgiver plikt til å overføre forskuddstrekk og skattetrekk til skattetrekkskonto senest første virkedag etter hver lønnsutbetaling samt å utbetale oppsamlet skattetrekk til Skatteetaten hver annen måned. Forskuddstrekk i lønn og skattetrekk forfaller den 15. i måneden etter utløpet av hver termin på to måneder. 

Som alternativ til løpende overføring til kontoen kan arbeidsgiver sørge for at beløpet på skattetrekkskontoen til enhver tid er så høyt at det dekker det løpende trekkansvaret. I stedet for skattetrekkskonto kan det stilles garanti for beløpet. Dette er imidlertid tungvinte ordninger som medfører en del administrasjon, særlig ved garantistillelse, som må oppdateres, arkiveres og behandles manuelt.

Skatteetaten har intervjuet ulike grupper som berøres av rapporterings- og betalingsprosessen (arbeidsgivere, regnskapsførere, systemleverandører, banker og interesseorganisasjoner). Tilbakemeldingene fra disse er at dagens betalingsprosess er svært omstendelig, og at kravene i stedet bør kunne gjøres opp umiddelbart uten å måtte gå via en skattetrekkskonto.

Formålet med endringsforslaget er derfor å legge til rette for digitale løsninger og å forenkle prosessen med betaling av forskuddstrekk m.v. for arbeidsgivere og andre parter. Forslaget er en del av programmet Fremtidens innkreving, som er et stort moderniseringsprogram som gjennomfører betydelige investeringer, spesielt i IT-porteføljen. Programmet har estimert en netto gevinst for arbeidsgivere på ca. 95 mill. kroner per år fra oppstarten 1. januar 2025.

For arbeidsgivere er det verdt å merke seg at straffebestemmelsen for unnlatt eller for sen betaling av skattetrekk og forskuddstrekk ikke faller bort. Sammen med den relativt nye straffebestemmelsen om lønnstyveri fra ansatte innebærer dette at arbeidsgivere bør passe nøye på at betaling av lønn til ansatte og skatte- og forskuddstrekk til Skatteetaten skjer til rett tid. Dette er ikke sovende bestemmelser, men bestemmelser som blir håndhevet.

Høringsfristen er 5. juni 2024.

Svein Egil Heikvam
seh@forsberglaw.no

Det nærmer seg frist for selvangivelsen. Her er noen tips til hva du bør passe på ved levering av skattemeldingen for 2023

1. Sjekk den forhåndsutfylte skattemeldingen nøye. Du har ansvaret (og risikoen for tilleggsskatt) – også for feil skattemyndighetene og dine rådgivere gjør. Er alt helt riktig, trenger du ikke foreta deg noe.
   
   
2. Når flere står som låntagere for samme lån, fordeler nå skattemyndighetene rente- og gjeldsfradrag likt pr hode. Står f.eks. to foreldre som medlåntagere (ikke kausjonister) til et av barna for at barnet skal få tilstrekkelig boliglån, fordeles renter og gjeld med 1/3 på hver. Her må skattytere selv korrigere om det faktiske forhold er annerledes (f.eks. at barnet skal ha alle fradrag). 
   
   
3. Sørg for å få med alle inntekter og alle fradrag (f. eks renteutgifter – også til private, utgifter til aksjer, fagforeningskontingent, barnepass, pendlerreiser osv.). Du kjenner din egen økonomi best. Det er ikke alt som er innberettet og har kommet med.
   
   
4. Er du i tvil om en inntekt du har hatt er skattepliktig (f. eks inntekt av utleie eller hobby), må du likevel fylle inn det tallet du mener er riktig i skattemeldingen (kan være 0), men gi fullstendige opplysninger om dette slik at skattekontoret kan ta den med hvis det etter en nærmere vurdering mener inntekten er skattepliktig.
   
   
5. Er du i tvil om du kan kreve fradrag, krev fradrag, men gi fullstendige opplysninger slik at du slipper tilleggsskatt om du tar feil. Tilleggsopplysninger kan ofte gis på eget vedlegg. Har du krevd samme fradrag tidligere år og blitt nektet, ikke prøv deg igjen.
   
   
6. Sjekk at ligningsverdien på egen bolig (primærbolig) ikke er for høy. Den fastsettes til 25 % av en beregnet omsetningsverdi for verdien opptil MNOK 10 og til 70 % av overskytende verdi. Kan du dokumentere at markedsverdien er lavere enn beregnet omsetningsverdi, kan du kreve verdien nedsatt og beregnet ut fra markedsverdi. Ligningsverdien for sekundærboliger (utleieboliger) settes til 100 % av beregnet omsetningsverdi (evt. markedsverdi om den dokumenteres å være lavere).
   
   
7. Har du gjort endringer på den tilsendte skattemeldingen, ført opp nye fradrag/gjeld, eller inntekter/formue, bør du kontrollere skatteberegningen. Dersom du har betalt for lite skatt, kan du betale tilleggsforskudd senest 31. mai. Da slipper du rentetillegg. Betalingsopplysningene finner du nederst på den foreløpige skatteberegningen du mottok sammen med skattemeldingen.
   
   
8. Sjekk skatteoppgjøret nøye. Det kan være feil selv om du får tilbake penger.
   
   
9. Hvis du tidligere år har gjort noe feil, eller du mener det er feil med årets gjennomført fastsettelse, kan du selv rette feilen tre år tilbake i tid.
   
   
10. Søk råd i forkant. Det er dyrere å drive med etterfølgende brannslukking.
    

Jens I Kobro
jik@forsberglaw.no

KI-forordningen ble nylig vedtatt i EU og vil bli tatt inn i norsk lov. Bruk av «intelligente» maskiner reiser en rekke juridiske og etiske spørsmål. Hvem bør f.eks. holdes ansvarlig hvis bruken av kunstig intelligens gjør skade?

Forordningen («AI Act») ble vedtatt av EU-parlamentet 13. mars, og EU har dermed vedtatt verdens første lov om kunstig intelligens (KI). Formålet med forordningen er å tette hullene i dagens teknologinøytrale regelverk. De fleste kravene i regelverket vil likevel ikke gjelde i EU før om ett til to år. Kunstig intelligens er definert som programvare som kan produsere et gitt sett av mål fastsatt av mennesker ved hjelp av bl.a. algoritmer og såkalt deep learning. Forordningen har en risikobasert tilnærming til skadepotensialet ved bruk av KI. Den retter seg først og fremst mot tilbydere av KI-teknologi, som får størst ansvar, men brukere av KI-teknologi blir også pålagt forpliktelser.

Forordningen fastslår at jo høyere risiko bruk av KI utgjør, jo strengere skal bruken reguleres. Dette er begrunnet i at KI med høy risiko representerer en betydelig trussel mot enkeltpersoner og samfunnet. Forordningen deler KI-systemene inn i fire hovedgrupper. KI-systemer med uakseptabel risiko blir forbudt, systemer med høy risiko blir gjenstand for særlig regulering mens KI-systemer med begrenset risiko blir underlagt mindre omfattende regler. KI-systemer som derimot faller utenfor disse kategoriene, blir ikke berørt av loven.

Uakseptabel risiko - forbud
Forbudet vil gjelde KI-systemer som kan brukes til sosial rangering ("social scoring"). Dette er systemer som benytter biometrisk kategorisering basert på personopplysninger (f.eks. politiske meninger, rase, seksuell orientering), og visse systemer for ansiktsgjenkjennelse. Forbudt KI kan likevel tillates for særlige etterretningsformål slik som terrorforebygging og forebyggelse av alvorlig kriminalitet. Mangelfull etterlevelse av forbudet kan medføre overtredelsesgebyrer fra EUR 35 millioner eller 7 % av global omsetning (den som er av høyest verdi).

KI -systemer med høy risiko
Dette er KI-systemer som medfører høy risiko for personers helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter. Slike systemer må være underlagt et risikostyringssystem som blant annet innebærer at data som systemene benytter, må ha høy kvalitet slik at resultatene blir upartiske og ikke-diskriminerende. Systemet må ha detaljert dokumentasjon om hvordan det fungerer, slik at tilsynsmyndighetene kan vurdere om reglene blir overholdt. Leverandører plikter å dele informasjon med brukerne slik at de kan forstå og bruke KI-systemer på korrekt måte. KI-teknologien skal ha menneskelig tilsyn, det legges vekt på korrekt bruk av anerkjente sikkerhetsstandarder og det er etablert sertifiseringskrav og krav om registrering og CE-merking.

KI-systemer med begrenset risiko
Denne gruppen omfatter generelle KI-systemer (general purpose AI) som er laget for å samhandle med mennesker, f.eks. systemer som er trent på store mengder data, slik som GPT-modellen ChatGPT. Disse systemene skal være innrettet slik at brukeren blir informert om at man samhandler med et KI-system, med mindre dette framgår av sammenhengen. De generelle KI-systemer er underlagt et transparenskrav som setter krav til teknisk dokumentasjon/informasjon og åpenhet. Formålet med dette er at er brukerne skal kunne ta informerte valg og kunne forstå tjenesten som benyttes.

KI-systemer med minimal risiko
De KI-systemene som ikke inngår i de tre regulerte kategoriene, er ikke underlagt noen særskilte forpliktelser. De fleste KI-systemene som er i bruk per i dag, representerer antagelig minimal risiko for enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no

Om illustrasjonen:
Illustrasjonen som følger denne artikkelen er laget av AI-tjenesten DAL-E via ChatGPT med følgende instruks:
"We need an illustration, graphical, cartoon-like, of an AI-assisted product causing damage, to illustrate the following topic in a Norwegian newsarticle for a law firm:
Produktsikkerhet ved bruk av kunstig intelligens: KI-forordningen ble nylig vedtatt i EU og vil bli tatt inn i norsk lov. Bruk av «intelligente» maskiner reiser en rekke juridiske og etiske spørsmål. Hvem bør f.eks. holdes ansvarlig hvis bruken av kunstig intelligens gjør skade?

Høyesterett fant at en e-post fra en tillitsvalgt med kritikk av en HR-sjefs opptreden i et møte utgjorde et varsel. Den tillitsvalgte ble omplassert og krevde oppreisning for ulovlig gjengjeldelse etter varsling.

Den tillitsvalgte hadde bistått en kollega i møte ved et produksjonsanlegg hos arbeidsgiver Nortura hvor kollegaen fikk en muntlig advarsel for uakseptabel adferd. På møtet deltok kollegaens nærmeste sjef, C, og HR-sjefen ved produksjonsanlegget, D. Kollegaen skal ha kalt C for "idiot", "tufs" o.l.

Dagen etter sendte den tillitsvalgte en e-post til HR-sjefen i Nortura avdeling Nord. Her skrev den tillitsvalgte bl.a. følgende:
"Er lettere sjokkert om hvordan D med sine vage opplysninger gjentatte ganger trakasserte B med påstander om at D og C hadde kilde som var troverdig og at B sin forklaring var løgn. B har hele tiden nektet skyld i saken. B har vært ansatt i Nortura 42 år han blev ilagt en muntlig advarsel uten mulighet til å forsvare seg. ... Advarselen var ferdig utfylt når jeg og B kom til møtet. Det vil si at vi fikk inntrykk av at det spillet ingen rolle om hva vi mente i saken. Er dette måten Nortura ønsker å fremstå som Dommer, Jury, Bøddel for sine ansatte??? Så får vi håpe at deres varsler snakket sant. Uskyldig til det motsatte er bevist???? D sin metode er skyldig til det motsatte er bevist. Mine ord om D er arrogant, ufin, respektløs."

Den tillitsvalgte fikk først en advarsel og ble deretter omplassert. Den tillitsvalgte saksøkte Nortura med krav om at omplasseringen var ugyldig og trakk under saken inn krav om oppreisning for ulovlig gjengjeldelse etter varsling. jfr. arbeidsmiljølovens kap. 2A. Tingretten frifant Nortura, men saken ble anket til Frostating lagmannsrett. Etter forhandlinger mellom LO og NHO ble advarselen trukket. Lagmannsretten forkastet anken, men den tillitsvalgte anket til Høyesterett, som slapp inn kravet om oppreisning til behandling.

Nortura gjorde gjeldende at e-posten ikke var å anse som varsling i arbeidsmiljølovens forstand, noe som ville innebære at det heller ikke var grunnlag for å kreve oppreisning for ulovlig gjengjeldelse etter varsling. Den tillitsvalgte anførte derimot at en ytring er å anse som et varsel dersom arbeidstager sier fra om et kritikkverdig forhold i bedriften. Høyesteretts flertall (dissens 4-1) påpekte at loven ikke inneholder noen definisjon av uttrykket "å varsle", og at det ut fra ordlyden og uttalelser i forarbeidene ikke ligger noe mer i dette enn å si fra om kritikkverdige forhold slik det er definert i aml. § 2 A-1. Det vil derfor bero på en konkret tolkning av arbeidstagers ytring om ytringen varsler om kritikkverdige forhold.

I den konkrete vurderingen fant flertallet at e-posten fra den tillitsvalgte måtte oppfattes som noe mer enn en uenighet om Norturas reaksjon mot kollegaen. Det følger av Norturaras arbeidsreglement § 7-4 at «enhver må opptre hensynsfullt og korrekt overfor ledere og kollegaer.» Høyesterett anså denne regelen som en etisk retningslinje etter aml. 2 A-1 andre ledd. Dersom det var hold i den opptredenen som den tillitsvalgte beskrev i e-posten, vil dette være et kritikkverdig forhold, og e-posten utgjorde derfor et varsel. Høyesterett opphevet derfor lagmannsrettens dom når det gjaldt kravet om oppreisning, og lagmannsretten må ta stilling til om Nortura har brutt forbudet mot gjengjeldelse.

Arbeidsgivere bør merke seg dommen og vurdere om en ansatt som skal gis en advarsel eller omplassering eller andre disiplinære tiltak, på forhånd har gitt uttrykk for kritikk som kan oppfattes som varsling. I så fall bør arbeidsgiver være forsiktig med å iverksette disiplinære tiltak mot den ansatte.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

Offentlige virksomheter har noen særtrekk som utleier bør ha et bevisst forhold til ved avtaler med slike leietagere. Her er noen forhold som utleiere bør passe på.

Leietagers avgiftspliktige status har betydning for utleiers fradragsrett for merverdiavgift. Utleier har normalt rett til å trekke fra inngående mva på kostnader forbundet med kjøp, bygging, vedlikehold og drift av fast eiendom som brukes av en avgiftsregistrert leietager. Muligheten for fradrag påvirker utleiers byggekost, og spørsmålet har også betydning for beregning av husleien.

Privat eller offentlig leietager, stat eller kommune?
Det samme gjelder ved utleie til offentlig leietager, men da basert på om leietager har kompensasjonsrett for merverdiavgift. Ved utleie til kommunal eller fylkeskommunal leietager vil utleier kunne fradragsføre merverdiavgift og beregne merverdiavgift på husleie og felleskostnader, fordi slike leietagere har kompensasjonsrett. Statlige leietagere er derimot ikke omfattet av kompensasjonsordningen.

NAV er eksempel på en offentlig leietager som er en kombinasjon av kommunal og statlig virksomhet. Ved utleie til slik bruk vil det ofte være en fordel om leiekontrakten inngås med NAV ved kommunen, med fremleie til den statlige delen av virksomheten.

Investeringer og tilpasninger av leieobjektet – husleie eller lån?
Det senere årene har mange offentlige etater inngått leiekontrakt med private aktører. Ved avtaleinngåelsen eller senere i leieforholdet kan det oppstå behov for oppgraderinger eller tilpasninger av leieobjektet. Spørsmålet er om slike investeringer skal klassifiseres som utlegg som betales som del av husleien eller som et lån. En variant av denne problemstillingen kom på spissen i den mye omtalte NSM-saken. 

Ved å inkludere kostnadene til leietagertilpasninger i husleien betaler leietager en samlet pris som dekker både leie og tilleggsinvesteringer. Dette er vanlig ved næringsleie og omtales som investeringsleie. Utleier bærer i disse tilfellene risikoen for og eier investeringen.

Dersom leietager mottar tilskudd fra utleier til å dekke investeringene, oppstår det spørsmål om tilskuddet skal anses som et lån og hvordan dette eventuelt skal tilbakebetales. Det er også nødvendig å avklare hvem som er eier av investeringen. Dette gjelder også dersom det opptas et særskilt lån for investeringen. 

Klassifiseringen av investeringene, enten som del av husleien eller som lån, kan ha stor betydning. For Staten innebærer Grunnlovens forbud mot låneopptak et opplagt hinder. Andre problemstillinger gjelder hvilken rente utleier skal benytte. Vanlig avkastningskrav tilsvarende eiendommen, eller lånerente basert på grad av sikkerhet og tid for nedbetaling?

OPS-avtaler – leieforhold eller kjøp?
Offentlig-privat samarbeid (OPS) er en finansierings- og driftsmodell for oppføring av offentlige bygg som ofte benyttes for skoler, helseinstitusjoner og infrastruktur. For skolebygg kan en OPS-modell innebære at en privat aktør finansierer, bygger og vedlikeholder skolen over en avtalt periode, mens den offentlige leietageren betaler en årlig sum for å bruke bygget. Summen dekker både bruk og tilbakebetaling av investeringen. En lang bruks-/leieperiode sikrer forutsigbarhet for leietager. Etter avtaleperiodens utløp kan eiendommen overføres til det offentlige eller kontrakten kan forlenges eller reforhandles.

Grensen mellom leie og kjøp i en OPS-modell kan være flytende. I tradisjonelle leieforhold betaler leietager for en bruksrett over en fastsatt periode uten å få eierskap. I OPS-avtaler er avtales det ofte at det offentlige kan overta eiendommen vederlagsfritt eller til en symbolsk sum etter et lengre leieforhold. Forholdet kan derfor også vurderes som en avtale om kjøp på avbetaling.

Dette var tema i en rettskraftig dom fra Oslo tingrett (TOSL-2022-48983) som gjaldt oppføring og utleie av et arkivbygg fra det private selskapet IKA Kongsberg til en interkommunal sammenslutning (IKS). IKS skulle leie bygget i 25 år og deretter overta det vederlagsfritt. Leieprisen var tilpasset finansieringen av bygget. Skatteetaten mente at avtalen i realiteten var en avtale om salg av fast eiendom på kreditt og tilbakeførte fradragsført merverdiavgift i IKA Kongsberg. Retten måtte ta stilling til om det forelå salg eller utleie og fant at avtalen var en avtale om salg på avbetaling. Retten la avgjørende vekt på at en leieavtale, herunder finansiell leasing, kjennetegnes ved at leietager ikke blir eier ved utløpet av leietiden. Retten fant at slike avtaler ikke kunne anses som «finansiell leasing» og utleie, men som kjøp.

IKA Kongsberg hadde gitt tilstrekkelige opplysninger til skattekontoret, og Skatteetaten hadde dermed ikke endringsadgang.

Maj Hines
mh@forsberglaw.no

Regjeringen har startet innføringen av krav til kjønnssammensetning i styret i aksjeselskaper. Tidligere i år gikk debatten om styremedlemmer bør få permisjon f.eks. i forbindelse med foreldrepermisjon. Hvordan bør selskapene håndtere slike situasjoner?

Vi har lenge hatt krav om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskaper, og nå kommer kravene også for vanlige aksjeselskaper. Fra nyttår ble det krav om kjønnsrepresentasjon i selskaper som har mer enn kr 100 millioner i samlede driftsinntekter og finansinntekter. Regelverket vil bli utvidet gradvis frem mot 2028 og vil fra 1. juli 2028 gjelde alle aksjeselskaper som enten har mer enn kr 50 millioner i samlede driftsinntekter og finansinntekter eller har mer enn 30 ansatte.

Kjønnsrepresentasjon innebærer at styret skal være sammensatt av representanter fra begge kjønn. Hvor mange medlemmer det skal være fra hvert kjønn, avhenger av samlet antall styremedlemmer. Kravene gjelder ikke for styrer hvor det er 1 eller 2 medlemmer.

Regjeringens formål med reglene er å øke andelen kvinnelige styrerepresentanter i aksjeselskaper fra dagens ca. 20 %. Regelverket vil derfor trolig føre til et økt antall kvinnelige styremedlemmer. Hvem disse kvinnelige styrerepresentantene vil bli, er det opp til aksjonærene å bestemme. Regler om kjønnsrepresentasjon gjelder også for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte.

Tidligere i år gikk debatten om hvordan styreverv kan kombineres med barsels- og foreldrepermisjon når kvinner får barn. Blant annet var det debatt om hvorvidt kvinner kan eller bør kunne ta permisjon fra styrevervet når de får barn.

Styreverv skiller seg fra ansettelsesforhold på flere måter. En arbeidstager har krav på barsels- og foreldrepermisjon, og kan uten videre forvente å gjenoppta arbeidet etter endt permisjon. Styremedlemmer utpekes hovedsakelig av generalforsamlingen, og generalforsamlingen kan når som helst erstatte styremedlemmet med et annet. Styremedlemmene må dermed være forberedt på at styrevervet ikke nødvendigvis venter på dem etter endt permisjon.

Styrene kan imidlertid treffe en rekke tiltak for å tilpasse styrearbeidet til styremedlemmenes ulike behov.

• Tidspunktet for styremøter kan tilpasses. De fleste styremøter kan planlegges og innkalles til med tilstrekkelig frist.
  
• Det kan tilrettelegges for digitale møter. Det er ikke lenger krav om at styret skal møtes i fysiske møter.
  
• Det er også viktig å være oppmerksom på at styret kan treffe beslutninger selv om ikke alle styremedlemmer deltar i styremøtet. Etter aksjeloven kan beslutninger tas når mer enn halvparten av styremedlemmene deltar i møtet.

Et annet alternativ at generalforsamlingen velger varamedlemmer som kan tre inn styret når et styremedlem har fravær. Dette er kanskje særlig aktuelt når selskapet vil tilrettelegge for et styremedlem som ønsker en «permisjon» fra styrevervet, f.eks. i forbindelse med barsels- og foreldrepermisjon. Her vil varamedlemmet kunne delta som observatør i styremøter frem til styremedlemmet tar «permisjon», slik at varamedlemmet kjenner til sakene styret behandler og dermed være klar til å delta aktivt i styrearbeidet umiddelbart. Selskaper som tilrettelegger for slike «permisjoner» vil kanskje være bedre rustet til å beholde kvinnene også etter endt permisjon.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å drøfte hvilke krav som gjelder for din bedrift.

Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no