Tilbake

Nyhetsbrev nr. 1 / 2010

Investorer i Crew Gold Corporation og andre selskaper som styres fra andre steder enn der selskapet er registrert, har fått en lei overraskelse i form av gevinstbeskatning eller nektelse av fradrag for tap etter kontroll fra skattemyndighetene.

Investorer som eier sine aksjer gjennom aksjeselskaper, omfattes av den såkalte fritaksmetoden for aksjegevinster. Gjennom fritaksmetoden er gevinster på aksjer eid av selskaper hjemmehørende i Norge og EØS så godt som skattefrie, mens tap tilsvarende ikke er fradragsberettigede. I selskaper hjemmehørende utenfor EØS er imidlertid gevinster på aksjer skattepliktige og tap fradragsberettigede med mindre det dreier seg om betydelige investeringer over en viss tid.

​I følge ligningspraksis skal et selskap anses hjemmehørende i det landet selskapets styre har sitt sete. Dette behøver ikke å samsvare med registreringslandet.I løpet av de siste par årene har vi sett flere konkrete eksempler på dette relatert til aksjer i selskaper notert på Oslo Børs.

​I 2008 og 2009 har mange investorer realisert tap på aksjer i Crew Gold Corporation. I VPS og i andre registreringsmessige sammenhenger fremstår Crew som et kanadisk selskap. Som utgangspunkt skulle man derfor tro at tapene var fradragsberettigede. Det viser seg imidlertid at selskapet ledes fra London, noe som medfører at selskapet for skattemessige formål er hjemmehørende i England. Dermed omfattes aksjene likevel av fritaksmetoden, og tapet er ikke fradragsberettiget.

​Et annet eksempel er Acergy, som er notert på Oslo Børs og er registrert i Luxembourg. Skattedirektoratet har i 2010 konkludert med at selv om selskapet er registrert i Luxembourg, er det ikke skattemessig hjemmehørende der. Gevinster på Acergy-aksjer, som de fleste har lagt til grunn er skattefrie som følge av fritaksmetoden, blir dermed likevel skattepliktige.

​Skattemyndighetene har i år hatt storstilte kontroller av hvordan gevinster og tap på slike aksjer er behandlet av investorene. Mange investorer som behandlet tap på Crew-aksjer som fradragsberettiget for 2008 og 2009, har fått endret sine ligninger og er ilagt tilleggsskatt for feilen.

​Det eksisterer ikke noe register over hvor selskaper er skattemessig hjemmehørende, selv om aksjene skulle være notert på Oslo Børs. ISIN-registreringskoden vil ofte være direkte villedende ettersom den bare viser til registreringslandet.

​For en investor er det derfor lett å trå feil. Det er nødvendig å være påpasselig når selvangivelsen skal skrives. Har investoren en betydelig transaksjonsmengde, vil arbeidet med etterprøving og kontroll kunne bli meget omfattende. Det vil derfor klart være ønskelig om skattemyndighetene etablerer et register over hvor selskaper notert på norsk børs er skattemessig hjemmehørende.

Svein Egil L. Heikvam
seh@forsberglaw.no

Stadig flere fotballklubber og frivillige organisasjoner får gjeldsproblemer, men det gjelder ikke særlover for fotballklubber. De kan gå konkurs, og ledelsen kan komme i ansvar. Eksempler fra vår praksis viser likevel at gjeldsforhandlinger kan gi gode løsninger.

I utgangspunktet gjelder de samme rettslige og økonomiske lover for fotballklubber som for andre. Likevel virker det som om både ledelsen og særlig supporterne tror at behovet for tabellplasseringer gir klubben et visst krav på amnesti. Det er imidlertid feil. Klubber kan gå konkurs, og ledelsen kan komme i ansvar. I tillegg kreves det i de øverste divisjoner at klubben har en forsvarlig egenkapital for å kunne gis lisens til å spille.

​Sett fra sidelinjen kan det virke som om fotballøkonomien har vokst fra pølsebodnivå til SMB-nivå uten at de interne økonomistyringssystemer har fulgt med i utviklingen.

​Fotballklubber og deres ledere skal selvfølgelig sørge for at det er gode sportslige rammer, men bør nok gjennom sesongen ha fokus på mer enn de sportslige målene . Dersom ledelsen ser at det ikke lenger er rom for å betale løpende regninger og det begynner å bygge seg opp en leverandørliste og skatte- og avgiftskrav man ikke har realistisk mulighet til å betale, bør det handles så fort som mulig.

​Både i forhold til det offentlig og private er det fullt mulig å komme til betalingsordninger. I noen tilfelle vil det også være mulig å få på plass akkorder, uten at man bør budsjettere med ettergivelse av regninger og skatter. Er klubben i en så prekær situasjon at den må søke om en akkord, er det viktig at alle kreditorer med lik prioritet får et likt tilbud, og at alle kreditorene får best mulig og lik informasjon om prosessen.

​Med et balansert og fornuftig forslag til betalings- eller gjeldsordning vil det ofte være mulig å møte neste sesong med et solid økonomisk fundament. Trolig vil det også påvirke de sportslige resultatene.

​
Thor Christian Moen
tcm@forsberglaw.no

Debatten den siste tiden om hvor lenge utflyttede nordmenn kan oppholde seg i Norge uten å bli skattepliktige til Norge, kan gi et feil inntrykk av reglene. 62-dagersregelen gjelder ikke bare for skipsredere, den gjelder ikke for alle og bare i tre år for de som omfattes.

Når blir en persona ansett som skattepliktig bosatt i Norge?
En person som i en eller flere perioder oppholder seg i Norge mer enn 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode, eller 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode, blir skattepliktig til Norge i det inntektsår oppholdet i Norge overstiger det antall dager som er nevnt ovenfor.

Når opphører skatteplikten for en som er skattepliktig bosatt i Norge?
Følgende vilkår må oppfylles for den som ønsker å slippe unna norsk skatteplikt:

Vedkommende må ta fast opphold i utlandet

Vedkommende eller hans nærstående kan ikke disponere bolig i Norge.

Vedkommende kan ikke ha oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret

Med bolig menes boenhet med innlagt helårs vann og avløp, eller enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig. Bor du f. eks på hytta en tid før du tar opphold i utlandet og hytta er regulert til fritidsbolig, vil hytta likevel bli ansett som bolig i forhold til reglene om skattemessig utflytting. Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.

Med nærstående menes en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn
For de som har vært bosatt i Norge i 10 år før de tar opphold i utlandet, opphører bosted i Norge først etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Flytter man faktisk ut i 2010, vil man skattemessig være å anse som utflyttet først fra og med 2014.

Nærmere om 62-dagersregelen
I pressen har det vært skrevet at en som har emigrert skattemessig, maksimalt kan oppholde seg 62 dager i Norge pr. år. Det er ikke helt korrekt. Denne regelen gjelder ikke for de som har vært bosatt i Norge i mindre enn 10 år før utflyttingstidspunket.

For de som har vært bosatt i Norge i mer enn 10 år, gjelder regelen kun de tre første inntektsårene etter at man faktisk tar opphold i utlandet og ikke lenger disponerer bolig i Norge. Etter tre inntektsår kan man altså oppholde seg i Norge i 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode eller 270 dager i løpet av en 36-månedersperiode uten å bli skattepliktig, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

En person som har nær tilknytning til Norge og ønsker å være mye i Norge, men som ikke ønsker å betale skatt til Norge, kan med andre ord være i Norge gjennomsnittlig 90 dager i enhver 12-månedersperiode, og ikke maksimalt 61 dager pr. år som angitt i pressen.

Terje Hensrud
th@forsberglaw.no

Arbeidsdepartementet foreslår i et høringsnotat at arbeidstagere som blir leid ut av vikarbyråer, skal ha like gode vilkår som om de var ansatt i virksomheten som leier dem.

Bakgrunnen for lovforslaget er EUs vikarbyrådirektiv fra 2008. Artikkel 4 i direktivet pålegger EU- og EØS-landene å gjennomføre begrensninger i adgangen til midlertidige ansettelser. Artikkel 5 bestemmer at de vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår som gjelder for ansatte i et vikarbyrå, minst skal tilsvare det som ville ha gjeldt hvis den vikaransatte hadde vært ansatt med samme arbeidsoppgaver direkte hos innleier.

​Utgangspunktet i norsk rett er at arbeidstagere skal være fast ansatt. Det er likevel en viss adgang til å inngå midlertidige arbeidsavtaler for vikarer og for andre arbeidstagere ”når arbeidets karakter tilsier det”. Denne adgangen er ikke i strid med artikkel 4 i direktivet. Departementet foreslår derfor ikke endringer i gjeldende regler for midlertidig ansettelse.

​Bestemmelsene i artikkel 5 om likehandling med hensyn til de vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår er imidlertid ikke gjennomført i norsk rett, og departementet foreslår derfor at de skal gjennomføres i en ny paragraf 14-12 a. i arbeidsmiljøloven.

​I direktivet er vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår definert som arbeidstid, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og lønn. Det innebærer at en innleid vikar ikke bare har krav på minst like høy lønn, men også f.eks. minst like kort arbeidstid som om han var direkte ansatt. Hvis den innleide ikke er vikar for en bestemt ansatt, vil lønn og andre vilkår måtte fastsettes ut fra en hypotetisk vurdering av hvilke vilkår vedkommende ville ha hatt ved direkte ansettelse. Departementet gir ikke noen anvisning på hvordan man skal foreta denne vurderingen, eller hvem av partene som skal ha bevisbyrden hvis det oppstår uenighet.

​Høringsfristen for lovforslaget er 10. desember. Proposisjonen med lovforslaget kan derfor ventes ut på nyåret.

​Per Forsberg
pf@forsberglaw.no