Tilbake

Nyhetsbrev nr. 1 / 2017

Advokat Dag Thorstensen tiltrådte som partner 15. august. Han har drevet eget firma siden 2016 og kom før det fra stilling som partner i Advokatfirmaet Haavind

Dag Thorstensen har bred erfaring som forretningsadvokat som vil styrke og komplettere vår kompetanse innenfor flere områder, bl.a. innenfor IKT-rett, agent- og franchiseavtaler, fast eiendom og entreprise og som prosedyreadvokat. Dag er mangeårig norsk representant i Board of Directors i Itechlaw, en internasjonal forening for forretningsadvokater som arbeider med IKT-rett.

Tidligere har Dag vært partner i Lowzow & Co Advokatfirma DA og i Advokatfirmaet Engelschiøn & Co 1987 – 1994. Han har også erfaring fra offentlig forvaltning og har vært rådmannssekretær i Oslo kommune og konsulent hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Advokat Jens I. Kobro tiltrådte som partner 1. oktober. Han kommer fra stilling som partner i Advokatfirmaet Ræder.

Jens I. Kobro har mange års erfaring som forretningsadvokat innenfor generell forretningsjuss. Han vil også styrke og komplettere vår kompetanse innenfor flere områder, bl.a. innenfor skatterett og selskapsrett. I tillegg til sitt arbeid innenfor skatterett og selskapsrett arbeider Jens med generell forretningsjus, særlig med omstruktureringer, oppkjøp, generasjonsskifter og strukturerte produkter. Jens er også bedriftsøkonom fra BI.

Jens har vært medlem av Oljeskattenemnda, og fra 2006 har han vært medlem, nestleder og leder av Klagenemda for petroleumsskatt. Han har i mange år vært medlem av fagutvalget for skatterett i Juristenes Utdanningssenter. Han har også skrevet en rekke fagartikler innenfor skatterett og selskapsrett.

Tidligere har Jens vært skatterådgiver i Coopers & Lybrand. Han har også erfaring fra det offentlige som førstekonsulent i Skattedirektoratet, og som dommerfullmektig.

Kasper Aunan begynte som advokatfullmektig 1. september. Han kommer fra stilling som rådgiver i Kunnskapsdepartementet.

Kasper er Master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2014) og har juridiske fag fra Københavns Universitet (2014). Han har vært førstekonsulent og deretter rådgiver i Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Kasper har arbeidet med bl.a. arbeids- og tjenestemannsrett, og generell selskapsrett og har også erfaring fra lov- og utredningsarbeid innen offentlig forvaltning, inkludert statlig eierskap og styring.

Regjeringen foreslår å senke skattesatsen for alminnelig inntekt fra 24 % i 2017 til 23 % i 2018. Aksjeutbytte justeres med en faktor på 1,33 i 2018 mot 1,24 i 2017. Reell skattesats på aksjeutbytte blir dermed 30,59 % i 2018 mot 29,76 % i 2017.

Regjeringen kommer også med forslag om en god del andre justeringer i skatteopplegget. Her er noen de andre mest sentrale forslagene:

Formueskattegrunnlaget – rabatten for aksjer og driftsmidler
Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formueskattegrunnlaget økes fra 10 % i 2017 til 20 % for inntektsåret 2018. Samtidig fjernes formuesrabatten på næringseiendom på 10 %. Det er ikke foreslått noen endring i bunnfradraget for formueskatten og heller ikke i formueskattesatsen. I realiteten innebærer dette en skjerpelse av formueskatten.

Regjeringen vurderer å foreslå en særskilt verdsettelsesrabatt for hoteller, men fremmer ikke noe konkret forslag om dette nå.

Firmabilbeskatningen – elbiler
Regjeringen vil fjerne skatterabatten for elbiler i firmabilbeskatningen fra 2018. For en Tesla S vil skatteøkningen kunne bli rundt kr 40 000 pr år. Samtidig foreslår Regjeringen at det innføres engangsavgift for tunge elbiler (vekt over 2 tonn). For de tyngste elbilene er det antatt at engangsavgiften vil kunne øke med kr 70 000 eller mer.

Beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskaper
Regjeringen foreslår at det innføres en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskaper. Ordningen medfører at beskatningstidspunktet endres fra tidspunktet for innløsning av opsjonen til tidspunktet for realisasjon av aksjen. På realisasjonstidspunktet skattlegges eventuell gevinst som en kombinasjon mellom lønnsinntekt og aksjegevinst. Eventuell gevinst opptil opsjonsfordelen beskattes som lønnsinntekt, mens eventuell overskytende gevinst beskattes som alminnelig inntekt. Ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjeselskaper som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre.

Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet. Ordningen er begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere. Det foreslås videre en begrensning på offentlig eierskap i de omfattede selskapene på 24 pst., og en begrensning på den ansattes eierandel i selskapet på 5 pst. Det foreslås også enkelte andre begrensninger i ordningen, herunder at opsjonsfordelen kommer til beskatning dersom den ansatte ikke har realisert aksjene innen 5 år etter at opsjonen ble innløst. Ordningen må godkjennes av ESA før ikrafttredelse, da den omfattes av statsstøttereglene i EØS-avtalen.

Delingsøkonomien – korttidsutleie av egen bolig
Regjeringen vurderer flere tiltak for å fange opp den nye delingsøkonomien i skattesystemet. Det fremmes derfor et forslag om å avvikle skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig. Forslaget innebærer at leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekten kan anses som virksomhetsinntekt, skal beskattes som kapitalinntekt. Det foreslås et sjablongfradrag for kostnader i tråd med det som i dag gjelder ved utleie av fritidseiendom.

Skatteklasse 2
Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2, som gir enslige forsørgere et høyere personfradrag enn andre.

Regjeringen foreslår at “produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner” fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget vil redusere eiendomsskatten for mange industribedrifter og fjerner et krevende skjønnsmessig kriterium for avgrensning av eiendomsskatten.

Den lave merverdiavgiftssatsen økes fra 10 % til 12 %. Satsen gjelder bl.a. persontransport.

I 2016 sendte Finansdepartementet et forslag til nye regler om gjennomskjæring i skatteretten på høring. Regjeringen varsler at den vil fremme en proposisjon for Stortinget om denne saken i 2018.

Svein Egil Heikvam
seh@forsberglaw.no

Aksjesparekonto gir mulighet for kjøp og salg av verdipapirer skattefritt så lenge det skjer innenfor kontoen. Overgangsreglene for 2017 er i forslaget til statsbudsjett forlenget ut 2018 og skal også gjelde egenkapitalbevis.

Fra september i år trådte reglene for såkalt aksjesparekonto i kraft. Det er en rekke forhold skattyter må ta stilling til før han bestemmer seg for om en aksjesparekonto skal opprettes, hva som skal tilføres kontoen og hvor den skal opprettes. En aksjesparekonto kan kun opprettes av personlige skattytere. Innskudd på kontoen kan skje med børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefond, forutsatt at fondet har en aksjeandel på minst 80 prosent. Kombinasjonsfond og rentefond omfattes altså ikke. Aksjer i selskaper innenfor EØS omfattes. Unoterte aksjer omfattes imidlertid ikke.

Salg av investeringer (aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond) innenfor kontoen regnes ikke som skattepliktige salg. Skatteplikt og fradragsrett for tap oppstår først når man tar penger ut av kontoen, og da først etter at man har tatt ut det som var innskudd på kontoen. Derimot blir man fortløpende beskattet for utbytte som utdeles på investeringene på kontoen. Skattyter vil oppnå såkalt skjerming på utbytte (fradrag i skattepliktig utbytte med en liten prosentsats av det som er skjermingsgrunnlaget på investeringene) som om man eide aksjene personlig.

Overføring av aksjer og aksjefondsandeler fra skattyterne personlig til aksjesparekontoen regnes som salg av aksjer – med tilhørende skatteplikt. Men det er gitt overgangsregler som gir rett til å overføre investeringer som omfattes av ordningen til aksjesparekontoen i løpet av 2017 uten beskatning. Skattyters inngangsverdi på de overførte verdipapirene videreføres som inngangsverdi (innskudd) på investeringen på aksjesparekontoen. Overgangsreglene har imidlertid hittil ikke omfattet egenkapitalbevis, som derfor etter gjeldende regler ikke kan flyttes skattefritt inn på aksjesparekontoen. I forslaget til statsbudsjett er det foreslått å forlenge overgangsreglene ut 2018. I tillegg er det foreslått at også egenkapitalbevis skal være omfattet av overgangsreglene.

Aksjesparekontoer kan tilbys av banker, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond innen EØS. Det skal opprettes skriftlig avtale om dette, og foretaket skal minst to ganger årlig informere om innestående på kontoen. En skattyter kan godt opprette flere aksjesparekonti, både hos samme finansinstitusjon eller fordelt på flere.

Når skattyter oppretter en aksjesparekonto, må han ved valg av kontofører vurdere hva tilbyderen krever av provisjon ved tegning av fond, kurtasje ved aksjehandel, eventuelle gebyrer for oppbevaring, hvilke returprovisjoner tilbyderen eventuelt får og hvilke fond som tilbys mv. Skattyteren må også vurdere hva som skal overføres til kontoen. Normalt vil det ikke lønne seg å overføres aksjer eller fond med urealisert tap. Vær også oppmerksom på at man ikke får renter på kontanter som står på kontoen.

Jens I. Kobro
jik@forsberglaw.no

Utvalget til vurdering av ny revisorlov har kommet med sitt forslag. Ny revisorlov skal sikre tilliten til revisorer. Forslaget skal også sørge for at Norge etterlever krav etter EØS-avtalen.

Et av de viktigste forslagene er skjerpede krav til utdannelse. Der det før var tilstrekkelig med bachelorgrad, vil det nå blir krevd mastergrad. Dette vil også bety at betegnelsen registrert revisor forsvinner, slik at man kun vil ha statsautoriserte revisorer. Etter forslaget skal de som i dag er registrerte revisorer, automatisk blir statsautoriserte.

Videre foreslås det en endring fra vandelsvurdering ved godkjennelse som revisor til en mer utførlig såkalt skikkethetsvurdering. Dette vil antagelig innebære en reell endring hvor det legges opp til en bredere skjønnsmessig vurderingen av om en søker skal godkjennes. Blant annet skal en blivende revisor som har fått et vedtak om tilleggsskatt mot seg, lettere kunne nektes godkjennelse.

I tråd med en generell trend i lovgivningen om å vri sanksjoner ved lovbrudd fra det som formelt er straff til straffelignende sanksjoner, foreslår utvalget at Finanstilsynet skal kunne ilegge revisjonsforetak overtredelsesgebyr på opp til en million kroner ved grove brudd på revisorloven. Utvalget foreslår også enkelte andre sanksjoner i tillegg til de som allerede gjelder i dag. Revisorloven vil fortsatt ha en straffebestemmelse som ligner den som gjelder i dag, men straffansvar vil heretter bare omfatte lovbrudd som er gjennomført grovt uaktsomt eller med vilje (forsett).

Et viktig lovteknisk grep som foreslås er å løfte flere av reguleringene til lovs form, fremfor at i praksis sentrale regler står i forskrift. Dette vil bedre brukervennligheten enten det gjelder en revisor som vil få klarhet i sine plikter eller en revisorkunde som vil få klarhet i sine rettigheter.

Videre foreslås det blant annet enkelte endringer i kravet til etterutdannelse, opphevelse av ordningen med ansvarlig revisor og plikter knyttet til revisorbekreftelser. Det gjennomgående inntrykket er at endringene ikke er veldig store, og at utgangspunktet – god revisjonsskikk er det viktigste – vil bestå. Utvalget problematiserer i svært liten grad hvordan teknologisk utvikling vil endre revisjonsbransjen. Utvalget legger uten nærmere drøftelse til grunn at et rammeverk bygget på prinsipper og standarder bør være godt nok til å møte fremtidens utfordringer.

Selv om mye fra gjeldende revisorlov er å kjenne igjen i det nye forslaget, foreslås det likevel en helt ny lov. Les om forslaget i NOU 2017:15 i sin helhet her.

Forslaget er foreløbig bare en offentlig utredning. Først skal forslaget behandles av departementet og skal deretter igjennom den politiske prosessen. Det er derfor uvisst når en ny lov om revisorer kan tre i kraft. Inntil videre kan man forholde seg til sin registrerte eller statsautoriserte revisor som før.

Kasper Aunan
ka@forsberglaw.no

Høyesterett avgjorde nylig at en part som ikke har innrettet seg på en avtale, ikke kan tilbakekalle avtalen etter den såkalte re integra-regelen hvis grunnen til tilbakekallet er etterfølgende misligholdspreget adferd fra motparten.

Spørsmålet var om Nordisk Utleie AS og Idium AS hadde inngått en bindende avtale om at Idium skulle utvikle en internettside for Nordisk Utleie, og om Nordisk Utleie i tilfelle kunne tilbakekalle avtalen etter regelen om tilbakekall av løfter re integra. Alle rettsinstansene fant at det var inngått en bindende avtale, og det interessante spørsmålet var derfor om Nordisk Utleie kunne tilbakekalle aksepten av avtalen. Nordisk Utleie var den gang et nystartet selskap som ikke ville komme i gang med sin virksomhet før nettsiden var på plass.

Avtalen ble inngått 30. april 2014, slik at Idium kunne fakturere og inntektsføre avtalen i april måned. Idium sendte allerede samme kveld faktura med krav om betaling av et beløp som viste seg å være for høyt. Det skulle holdes et oppstartsmøte 2. mai, men møtet fant ikke sted. Nordisk Utleie purret på møte flere ganger i løpet av den neste uken. Først 9. mai lovte Idiums kontaktperson å ringe tilbake påfølgende mandag. Den 10. mai sendte Nordisk Utleie en e-post om at selskapet takket nei til videre samarbeid. Nordisk Utleie påberopte at det var sendt en uriktig faktura og viste også til den manglende oppfølgningen fra Idiums side.

Høyesterett kom til at Nordisk Utleie ikke kunne trekke seg fra avtalen etter re integra-regelen. Regelen er ikke lovfestet, men knyttes til en analogisk anvendelse av avtalelovens § 39 andre setning. Re integra-regelen innebærer at en avtalepart i unntakstilfeller kan trekke et løfte tilbake (i dette tilfellet Nordisk Utleies aksept av avtaletilbudet) selv om den andre parten har fått kunnskap om løftet. Det er da et vilkår at den andre parten ikke har “indrettet sig”etter løftet, noe Idium ikke hadde gjort, og at “særlige grunde tilsiger det”.

De grunner som Nordisk Utleie påberopte, var omstendigheter som ikke forelå da avtalen ble inngått, men som oppsto etterpå, nemlig at faktura ble sendt med et noe for høyt beløp, og at Idium ikke sørget for et innledende møte som avtalt. Høyesterett fant at også omstendigheter som først oppstår etter at løftet er gitt, kan tas i betraktning etter re integra-regelen. Det avgjørende var likevel at Idiums opptreden bar preg av mislighold avavtalen. Dette bør normalt håndteres etter reglene for sanksjoner mot mislighold. Selv om Høyesterett ikke ville utelukke at omstendigheter som bærer preg av mislighold kan gi grunnlag for å kalle tilbake løfte, skal det i praksis svært mye til. Nordisk Utvikling fikk derfor ikke medhold i at de kunne kalle aksepten av avtalen tilbake.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

Den nye forordningen – General Data Protection Regulation (GDPR) (Regulation (EU) 2016/679) – blir gjennomført i norsk lov fra 25. mai 2018 gjennom en ny personopplysningslov som bestemmer at forordningen gjelder som norsk lov. Regelverket vil gjelde for et større geografisk område enn i dag ved at behandlingsansvarlige (f.eks. nettbutikker) som er registrert utenfor EU, men som tilbyr varer og tjenester til EU-borgere, blir omfattet av det nye regelverket.

Norske borgere (og EU-borgere) får nye rettigheter. Du kan motsette deg profilering begått av offentlige myndigheter og profilering for direkte markedsføring. Du får også rett til å klage på automatiserte avgjørelser som tas på bakgrunn av den profil som er utarbeidet om deg. Profiler kan ikke utarbeides på bakgrunn av sensitive opplysninger med mindre du har samtykket eller slik profilering kan begrunnes med en særlig samfunnsinteresse som har hjemmel i lov.

Etter gjeldende lov skal personopplysninger kun behandles der det finnes et tydelig angitt formål, og de skal ikke kunne brukes til nye formål som er uforenlige med det opprinnelige formålet. Den som ønsker å behandle personopplysninger til andre formål enn de var innhentet for, må forsikre seg om at det nye formålet er forenlig med det gamle. De nye reglene innebærer at den behandlingsansvarlige kan få hjelp til å avgjøre hva som er forenlige formål ved hjelp av en «kompatibilitets-test» som er nærmere beskrevet i regelverket. Hvis konklusjonen på testen er at det nye formålet er uforenlig med det gamle, skal det innhentes samtykke.

Bedrifter får større ansvar for personvern. Dette innebærer bl.a. plikt for bedriften til selv å vurdere personvernkonsekvenser ved behandling av personopplysninger. Bedriftene får også plikt til å identifisere risikoreduserende tiltak. Bare i de tilfellene der risikoen ikke kan håndteres på en god nok måte internt, skal bedriften søke om forhåndsgodkjennelse hos Datatilsynet. Såkalt «innebygd personvern» og personvern som standardinnstilling i applikasjoner, vil bli lovpålagt.

Bruk av personvernombud blir mer langt mer sentralt enn tidligere, og flere virksomheter enn i dag vil få plikt å opprette ombud. Dette vil gjelde offentlige virksomheter, virksomheter som behandler sensitive personopplysninger i stor skala og virksomheter som systematisk overvåker europeiske borgere i stor skala. Databehandlere skal på lik linje med behandlingsansvarlige også oppnevne personvernombud.

De nye reglene innebærer at de registrerte får styrket sitt krav på åpenhet ved at informasjon om behandling av personopplysninger skal gis på en klar og tydelig måte, og ikke gjemmes bort i en personvernerklæring. Informasjonen skal være «åpen og rimelig» og gis på en «klar og tydelig måte» og i lett forståelig språk. Informasjonen skal gis uten krav om vederlag.

Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no