Tilbake

Nyhetsbrev oktober 2022

Kritikken av høringsforslaget om sterkt skjerpet skatt på privat forbruk i selskap har gjort inntrykk. Regjeringen varsler at forslaget vil bli justert. Høyere arbeidsgiveravgift på høy lønn (kakseskatten) fra 2000-tallet er tilbake med lavere innslagspunkt.

Finansdepartementet fremla høringsforslaget til skjerpet beskatning av privat konsum i selskap våren 2022. Forslaget rammer fritidseiendommer, boligeiendommer, fly og båter som er egnet til privat bruk. Beskatningen skulle baseres på sjablonger og ville medføre vesentlig skjerpet beskatning. Det ble foreslått at endringene skulle tre i kraft pr 1. januar 2023.

I forbindelse med høringen kom det mange reaksjoner. Forslaget ble betegnet som drakonisk og konfiskatorisk. Det ble bl.a. fremhevet at forslaget var så inngripende at det kunne stride mot både Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Det var ventet at Regjeringen skulle fremme endelig lovendringsforslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Budsjettforslaget ble fremlagt 6. oktober 2022. I forslaget skriver Regjeringen at det vil ta tid å gjennomgå alle høringssvarene og å utarbeide justeringer av forslagene.

Det vil derfor ikke bli foreslått endringer pr 1. januar 2023 slik det opprinnelige var lagt opp til. I stedet vil Regjeringen legge frem et justert forslag i 2023 med sikte på ikrafttredelse i 2024.

I perioden 1993-2005 var det ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger. Den ekstra arbeidsgiveravgiften gikk under navnet “kakseskatten” og rammet inntekter over 16 G (Folketrygdens grunnbeløp) med en ekstra sats på 12,5 prosent. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre kakseskatten ved at det skal ilegges 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over kr. 750 000 (ca. 6,7 G).

For øvrig foreslår Regjeringen bl.a. å øke utbytteskatten med 2 prosentpoeng – med virkning fra og med idag. Effektiv skattesats på utbytte inkludert selskapsskatten blir dermed 51,5 prosent. Regjeringen foreslår også å øke formuesskatten fra 0,95 prosent til 1 prosent. Bunnfradraget på 1,7 millioner kroner blir ikke økt og representerer dermed også en viss reell skjerpelse av formuesskatten. Videre vil elbiler bli likebehandlet med andre biler i firmabilbeskatningen, og verdsettelsesrabatten på 20 prosent for elbiler vil bli fjernet.

Svein Egil Heikvam
seh@forsberglaw.no

Røkkes flytting til Sveits og straffesaken mot John Carew har ført til oppmerksomhet om vilkårene for utflytting og hva som skal til for å forbli utflyttet i skattemessig forstand.

Har man vært bosatt i Norge i mer enn ti år, er det en omstendelig prosess å bli fritatt for den generelle skatteplikten til Norge. Og fyller du vilkårene for utflytting, er det særdeles viktig at du ikke oppholder deg mer enn tillatt i Norge for å unngå å bli skattepliktig til Norge på ny.

Personer som er bosatt i Norge, har skatteplikt til Norge for all inntekt og all formue man har, enten den er i Norge eller i utlandet. Personer som ikke er generelt skattepliktige til Norge, kan likevel ha en begrenset skatteplikt hit, f.eks. for fast eiendom som ligger i Norge. Skatteplikten for inntekter og formue i utlandet kan være begrenset gjennom skatteavtaler.

Den som flytter ut, må ta fast opphold i utlandet. Man må også godtgjøre at hverken en selv, ektefelle/samboer eller mindreårig barn disponerer bolig i Norge. Det å disponere bolig omfatter direkte eller indirekte å eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig. Bolig omfatter både enhver bolig som rent faktisk brukes til bolig og en boenhet med innlagt helårs vann og avløp med mindre boligen pga. reguleringsplan eller arealplan m.v. ikke kan benyttes som bolig. Boliger som er anskaffet minst fem år før utflytting og som ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren, ektefelle/samboer eller mindreårige barn omfattes ikke.

I tillegg til kravet om ikke å disponere bolig, er det et krav om at skattyter godtgjør at han ikke har oppholdt seg i Norge i til sammen mer enn 61 dager noen av tre hele påfølgende inntektsår.

Alle dager eller deler av dager man oppholder seg i Norge teller med. Reglene er firkantede. Kommer man til Norge fredag kl 23.30 og reiser ut av landet påfølgende mandag kl 00.15, utgjør dette fire dagers opphold. Har man billett til et fly ut av Norge søndag kl 23.00, men avgangen blir forsinket til mandag kl 00.05, får man én dags ekstra opphold. En annen sak er at man i praksis neppe vil sjekke så nøye, men forholde seg til rutetider ved små forsinkelser.

Det er skattyter selv som har plikt til å godtgjøre at man ikke har vært i Norge mer enn det tillatte antall dager. Skattemyndighetene trenger ikke å bevise hvor lenge skattyter har vært her. For skattyter kan det være fornuftig å føre en nøyaktig og løpende oversikt over når man er i Norge, og gjerne også hvor man er når man ikke er her. I tillegg vil det ha stor bevisverdi om man også har kopier av boardingkort, grensepasseringer ol.

Skatteplikten til Norge gjenoppstår om man oppholder seg her i én eller flere perioder som til sammen utgjør mer enn 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode eller mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode. Alle påbegynte dager teller med, på samme måte som ved utflytting. Det er i begge tilfeller snakk om rullerende perioder og ikke innenfor avgrensede kalenderår. Skatteplikten inntrer fra det år grensen for antall dager overskrides. Oppholder man seg f.eks. i Norge de fem siste måneder i år 1 og de to første i år 2, vil 183- dagerskravet være oppfylt med full skatteplikt fra og med år 2.

Jens I. Kobro
jik@forsberglaw.no

En rekke bedrifter og offentlige etater har den senere tid fått store bøter av Datatilsynet for dårlig datasikkerhet. Risikoen for slike sanksjoner kan i betydelig grad minskes ved å etablere gode interne rutiner.

Blant eksemplene på gebyrpraksis er overtredelsesgebyr som Datatilsynet nylig ga Trumf på fem millioner kroner fordi Trumf-medlemmer kunne registrere andres kontonummer på medlemsprofilen og dermed skaffe seg tilgang til andres handlehistorikk. NAV er også ilagt et overtredelsesgebyr på fem millioner kroner, for tilgjengeliggjøring av CV-er på tjenesten arbeidsplassen.no uten hjemmel i lov. Stortinget har mottatt varsel om et gebyr på to millioner kroner for manglende sikkerhetsnivå.

Personopplysninger skal beskyttes tilfredsstillende, og de ilagte gebyrene er gitt fordi Datatilsynet har funnet «feil og mangler». Den beste metoden for å unngå store gebyrer er å starte med etablering av gode regler for internkontroll. Gjennom internkontrollreglene skal bedriften etablere og vedlikeholde nødvendige tiltak for sikker behandling av persondata. Hvis Datatilsynet kommer på besøk, må bedriften kunne dokumentere og vise at man behandler persondata i tråd med personvernprinsippene – altså sørge for rutiner som gjør at behandlingen er lovlig, sikker og forsvarlig. Datatilsynet forventer at alle virksomheter har en systematisk tilnærming i forhold til etterlevelse av reglene for internkontroll av datasikkerhet.

Arbeidet med å lage regler for internkontroll starter med å vurdere hvilke regler som er relevante for egen virksomhet. Her må man ofte skille mellom regler som (1) har spesiell relevans for ledelsen, (2) regler som er ment å påvirke hvordan ansatte utfører sitt arbeid og (3) bestemmelser som gir personer utenfor virksomheten rettigheter som virksomheten har plikt til å oppfylle.

Internkontroll er i realiteten et kvalitets- og styringssystem og bør bestå av minst tre hovedelementer.

Styrende elementer: Regler som hovedsakelig retter seg mot ledelsen, og som inneholder beslutninger og regler for internkontrollen. Typisk må ledelsen etablere nødvendige rutiner basert på en risikovurdering som sikrer samsvar mellom egen systematikk og aktiviteter som utføres i virksomheten. Virksomhetens mål og retningslinjer for vern av personopplysninger er sentralt.

Gjennomførende elementer: Dette retter seg mot de ansatte og skal beskrive rutiner som er tilpasset den enkeltes arbeidssituasjon. Elementene bør beskrive organisatoriske og tekniske tiltak typisk regler for «innebygd» personvern og informasjonssikkerhet. Dokumentasjon bør inneholde rutiner og prosedyrer (f.eks. vedrørende retting, sletting og dataportabilitet) samt arbeidsinstrukser.

Kontrollerende elementer: Tiltak og rutiner som skal fange opp avvik fra systemet og sikre at det gjennomføres periodiske gjennomgåelser. Det bør utarbeides dokumentasjon som har til formål å verifisere at behandling av data har foregått slik de etablerte rutiner og instrukser forutsetter. Kontrollerende dokumentasjon består typisk av sjekklister, skjema for avviksrapportering, rapporter og logg.

Vi gir gjerne råd om hvordan din virksomhet kan innrette seg slik at for at internkontrollen kan bli best mulig.

Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no

En mann fra Sri Lanka uten arbeidstillatelse jobbet for et firma i ett år og ti måneder. Høyesterett har nylig avklart bøtenivået for langvarig bruk av ulovlig arbeidskraft. Bøtenivået kan bli høyt også når arbeidstager ikke blir utnyttet.

Det har lenge vært straffbart for arbeidsgivere å bruke ulovlig arbeidskraft. Etter den någjeldende straffelovs § 28 er strafferammen bøter eller fengsel i inntil to år. I dette tilfellet var det det foretaket som var tiltalt, og da er det kun bot som er aktuelt. Arbeidsgiver hadde fått en bot på 400 000 kroner av påtalemyndigheten. Spørsmålet Høyesterett avgjorde, var hvor høyt bøtenivået skal være ved langvarig bruk av ulovlig arbeidskraft.

Høyesterett pekte på at forbudet mot bruk av ulovlig arbeidskraft står sentralt i norsk innvandringspolitikk, og at hensynet til allmennprevensjon står sterkt. Lovbruddene kan være vanskelig å oppdage og innebærer ofte utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon. Misbruk av utenlandsk arbeidskraft undergraver ordnede lønns- og arbeidsvilkår og kan gi et urimelig konkurransefortrinn til skade for seriøse aktører. Samtidig la Høyesterett til grunn at den konkrete straffen må stå i et rimelig forhold til det lovbruddet som er begått.

Høyesterett viste til at det fins lite sammenlignbar høyesterettspraksis for bruk av ulovlig arbeidskraft over lang tid. I en sak fra 2015 idømte Høyesterett et helseforetak en bot på én million kroner for grovt uaktsom medvirkning til utilbørlig utnyttelse av tre utenlandske sykepleiere, men Høyesterett fant at den saken ga liten veiledning for den nye saken fordi helseforetakets forhold i saken fra 2015 var lang grovere.

Påtalemyndigheten hadde tatt utgangspunkt i et bøtedirektiv som Oslo politidistrikt utferdiget i 2019 for bøter for vanlig forekommende forhold. Direktivet er felles for Oslo, Øst, Sør-Øst, Sør-Vest og Agder politidistrikter og skal «fremme likebehandling på tvers av distriktene ved utstedelse av forelegg». Etter direktivet er bøtenivået for profesjonelle arbeidsgivere kr 50000 for første arbeidsdag og kr. 5000 per påfølgende arbeidsdag. Bøtedirektivet er ikke bindende for domstolene, men Høyesterett har i to tidligere saker fastslått at direktivet likevel gir et rimelig utgangspunkt for straffutmålingen. Etter direktivet ville boten for renholds- og budbilfirmaet som ansatte mannen fra Sri Lanka bli rundt 2,2 millioner kroner. Påtalemyndigheten hadde altså gitt en bot på et langt lavere beløp enn dette.

Ved den konkrete vurdering av bøtenivået fant Høyesterett likevel at de to tidligere høyesterettsavgjørelsene bare gir et rimelig utgangspunkt for straffutmålingen i det nedre skikt. I denne saken tilsa prinsippet om at straffen må stå i et rimelig forhold til grovheten av forbrytelsen at boten ble på 300 000 kroner. Høyesterett la vekt på at arbeidstager hadde en forsvarlig lønn, at det ble foretatt skattetrekk, og at han ikke ble utnyttet på noen måte.

Også arbeidsgivere som ellers opptrer seriøst og skikkelig, men som ikke har rutiner for å sjekke at samtlige ansatte har lovlig opphold og arbeidstillatelse, kan altså få en betydelig bot.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

Regjeringen har sendt et forslag om å forby eksklusive leieavtaler og negative servitutter i dagligvaremarkedet på høring. Forslaget skal bedre konkurransen i dagligvaremarkedet ved å gjøre det lettere for nye aktører å etablere seg.

Forslaget er en del av myndighetenes arbeid med å bedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. I 2017 fikk Næringsdepartementet en rapport om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Rapporten ble bl.a. fulgt opp i dagligvaremeldingen som ble lagt frem for Stortinget i 2020. I rapporten ble begrenset tilgang til attraktive lokaler pekt på som en av flere årsaker til den begrensede konkurransen i dagligvaremarkedet.

Tilgangen til attraktive lokaler kan begrenses av at det avtales og ofte tinglyses heftelser på eiendommer som hindrer etablering av dagligvarebutikk i lokalene. Dette er såkalte negative servitutter. Tilgangen kan også begrenses gjennom eksklusive leieavtaler, f.eks. ved at en dagligvareaktør avtaler med utleier at andre lokaler i samme område ikke skal leies ut til dagligvare, eller ved at en dagligvareaktør som utleier bestemmer at utleide lokaler ikke kan benyttes til dagligvarevirksomhet.

På denne bakgrunn har Konkurransetilsynet fått i oppdrag å kartlegge bruken av negative servitutter i dagligvaremarkedet. Kartverket avdekket at det frem til 2020 var tinglyst 372 negative servitutter knyttet til dagligvareaktørene. Av disse hadde 363 en varighet på mer enn 10 år, og ifølge høringsnotatet var de fleste evigvarende. Bruken av eksklusivitetsavtaler har ikke vært undersøkt da leieavtalene normalt ikke er offentlig tilgjengelige.

Næringsdepartementets forslag går ut på å forby både eksisterende og fremtidige negative servitutter og eksklusivitetsavtaler.

Eksisterende servitutter og eksklusivitetsavtaler foreslås å være forbudt når de «isolert eller som del av et nettverk av servitutter og eksklusive leieavtaler hindrer etablering av konkurrerende dagligvarevirksomhet». I høringsnotatet fremstår det som om departementet mener negative servitutter og eksklusivitetsavtaler utgjør et nettverk, og at dette nettverket hindrer etablering av konkurrerende virksomheter. I praksis vil det antagelig oppstå spørsmål både om når en servitutt eller eksklusivitetsavtale anses å være del av et nettverk, og om servitutten, eksklusivitetsavtalen og/eller nettverket hindrer etablering av konkurrerende virksomhet.

For servitutter og eksklusivitetsavtaler som inngås etter at forbudet trer i kraft, foreslår departementet et forbud når servitutten eller eksklusivitetsavtalen «hindrer etablering av konkurrerende virksomhet, og når rettighetshaver driver dagligvarevirksomhet og har en markedsandel på over 50 % i det relevante markedet». Det «relevante markedet» er definert som lokaler med en kjøreavstand på 10 minutter.

I høringsnotatet har departementet stilt en rekke spørsmål som det ønsker å få avklart gjennom høringsrunden. Bl.a. ønsker departementet tilbakemeldinger på om det bør oppstilles nærmere bestemte kriterier for når en negativ servitutt eller eksklusivitetsavtale er ulovlig eller om det skal være krav om en viss markedsandel. Departementet har også bedt om tilbakemeldinger om hvorvidt en veileder kan være tilstrekkelig, og også om det skal innføres opplysningsplikt når nye negative servitutter eller eksklusivitetsavtaler inngås.

Hvordan den endelige utformingen av forbudet blir, gjenstår dermed å se. Aktørene i dagligvaremarkedet, både utleiere og leietagere, bør imidlertid være forberedt på at et forbud vil komme. Da kan det oppstå interessante diskusjoner om hvorvidt forbudet griper inn i den private eiendomsretten, og mer praktisk – om hvilke virkninger forbudet skal få mellom f.eks. en leietager og utleier når eksklusiviteten var sentral i forhandlingene.

Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no

Næringsdepartementet foreslår at det ikke lenger skal være mulig å registrere et nytt foretaksnavn hvor bare mellomrom eller ortografiske tegn skiller foretaket fra et allerede registrert foretak.

Etter foretaksnavnelovens § 2-1 kan et foretaksnavn ikke være identisk med et foretaksnavn som allerede er registrert eller som det er søkt om registrering av med mindre rettighetshaveren samtykker. Det vil ofte være svært viktig for et foretak at andre foretak ikke har like navn, særlig hvis de begge foretak driver virksomhet innen samme bransje og i samme geografiske område. I forarbeidene til bestemmelsen uttalte departementet at mellomrom og ortografiske tegn ikke skulle være nok til å skille foretaksnavn.

Til tross for dette har Brønnøysundregistrene fulgt en praksis hvor melding om registrering av et nytt foretak med et lignende navn kun blir nektet hvis det nye foretaksnavnet er helt identisk med et allerede registrert foretaksnavn. Ved registreringen av nye foretak i dag, foretar Brønnøysund en maskinell kontroll basert på om det nye foretaksnavnet er “identisk” – i bokstavelig forstand – med allerede registrerte navn. Er det f.eks. registrert et foretak med navnet Sjokoladespesialisten AS, vil ikke et nytt foretak med navnet Sjokolade-spesialisten AS eller Sjokoladespesialisten! AS bli nektet registrert. I høringsnotatet er det også pekt på at det kan bli registrert en rekke foretak med navn som i praksis vil være vanskelig å skille fra hverandre – som f.eks. Dekk 1 AS, Dekk1 AS og Dekk1! AS.

Departementet foreslår å endre foretaksnavnelovens § 2-1 første ledd med ett tillegg hvor det fremgår uttrykkelig at ortografiske tegn og mellomrom ikke skal skille to ellers identiske foretaksnavn fra hverandre. Departementet foreslår også en ny forskrift om at det skal ses bort fra slike tegn og mellomrom ved vurderingen av om et nytt foretaksnavn er identisk med et tidligere registrert navn. Av praktiske og økonomiske årsaker skal endringene bare ha virkning fremover i tid, og det vil derfor i lang tid fremover kunne være registrert mange foretak med navn som er så like at de ikke ville kunne blitt registrert under de foreslåtte reglene.

I høringsnotatet foreslår Næringsdepartementet også at alle norske filialer av utenlandske foretak skal registreres med betegnelsen NUF til slutt. Dette vil medføre at norske filialer også kan registreres med sin utenlandske foretaksbetegnelse (f.eks. AB for svenske selskaper), noe som i mange år ikke har vært tillatt av Brønnøysundregistrene.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

Daglig leder og styreleder i en bruktbilforretning hadde ikke ført regnskap for virksomheten i to år og fire måneder. Høyesterett anså unnlatelsen som grov og skjerpet straffen til 120 dagers fengsel, men det kunne blitt mer.

Rent faktisk var det ikke tvil om at den tidligere daglige lederen og styrelederen hadde latt være å sørge for at det ikke ble ført et fullstendig og ajourført regnskap for bruktbilvirksomheten fra januar 2016 til det ble åpnet konkurs i mai 2018. I denne perioden var det overført minst 22 millioner kroner til selskapets konti, noe som hadde gjort det vanskelig for skatteetaten å fastsette skatt og mva. For dette ble den daglige lederen dømt til 90 dagers fengsel i tingretten, mens lagmannsretten reduserte straffen til 60 dagers fengsel.

Saken ble anket til Høyesterett, som vurderte om straffen skulle skjerpes, særlig med tanke på om overtredelsen måtte anses som grov. Tiltalen gjaldt brudd på straffelovens § 393 om grov regnskapsovertredelse og bokføringslovens § 7 om plikt til bokføring av alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utarbeide pliktige regnskapsføring og spesifikasjoner av pliktig regnskapsføring. Grov regnskapsovertredelse har en strafferamme på fengsel i inntil seks år.

Høyesterett la vekt på at overtredelsen var begått gjennom lang tid, og at tidsforløpet måtte ses i sammenheng med at virksomheten omsatte for betydelige beløp. Selskapet hadde omsatt for omkring 35 millioner kroner i den perioden i den perioden det ikke var ført regnskap for. Høyesterett la også vekt på at 4,5 millioner kroner fra selskapets salg av biler var satt inn på daglig leders private konto uten at det fantes regnskapsmateriale som dokumenterte at beløpe var tilbakeført til selskapet. Endelig la Høyesterett vekt på at myndighetenes kontroll av virksomheten er blitt vanskeliggjort som følge manglende regnskapsføring. Selskapet leverte heller ikke selvangivelse for de aktuelle årene, og skatteetaten har ikke vært i stand til å beregne skatt.

Lagmannsretten hadde funnet at daglig leders forsømmelse ikke var grov, og at han bare kunne dømmes for vanlig regnskapsovertredelse, bl.a. fordi han etter hvert hadde forsøkt å få orden på regnskapene ved å engasjere regnskapskyndige. Høyesterett var likevel ikke i tvil om at regnskapsovertredelsen var grov. Det var heller ikke formildende ved straffutmålingen at daglig leder hadde engasjert regnskapskyndige i et forsøk på å rydde opp. Selv om det ikke var bevist at daglig leder hadde ødelagt eller fjernet bevis, var det ikke mulig å fremskaffe regnskapsmateriale.

Høyesterett satte straffen til 120 dagers fengsel, men bemerket at mye talte for at straffen burde vært strengere. Aktor hadde imidlertid lagt ned påstand om 120 dagers fengsel og ikke tatt opp spørsmålet om strengere straff under saken. Høyesterett nøyde seg derfor med “bare” 120 dager. Det er grunn til å tro at påtalemyndigheten merker seg dette signalet, og at det vil bli langt ned påstand om vesentlig strengere straff for lignende overtredelser i nye saker.

Ole Morten Huseby
omh@forsberglaw.no